Det siste året har Kristin Bugge Heilo hatt barselpermisjon. Nå har datteren Eira ett år og mor tilbake på prekestolen.
– Gikk fødselen bra?
– Fødselen gikk veldig fint, for oss som har to hjemme levde virkelig barselsHOTELLET opp til navnet. Skulle gjerne ha vært der og hvilt med den lille et par uker, men to spente søsken ventet jo hjemme og gir også fødsel og barselstid en helt egen sjarm
– Hvordan er det å være tilbake?
– Flott å være tilbake, hadde helt ærlig glemt fint det er å være prest og hvor mange menneskemøter en får lov til å være med på i kraft av det
– Hva har du savnet mest?
– Salmene
– Hva har du ikke savnet så mye?
– Det høye tempoet. Det er både litt få frivillige og litt få stillinger i kirka på Nesodden i dag, og det er mange detaljer ved de fleste arrangementer jeg skulle ønske jeg både hadde hatt bedre tid og flere samarbeidspartnere til.
– Hva gleder du deg mest til?
– Jeg gleder meg alltid til å være med når vi løfter barna opp i dåpen og si: kjære Nesodden, her er hun, ta godt i mot henne! Og det er fortsatt det mest gledesfylte jeg gjør i jobben, hver gang
– Har du noen spesielle ønsker eller planer for kirken din framover?
– Ja. I barselspermisjon har jeg på nytt blitt klar over hvor mange nesoddinger som er glad i kirka på sitt, med egne ord, «ukristelige» vis. Mitt ønske, og også min arbeidsplan, er at vi skal kunne svare på behovene for en kirke i 2020.
– Vi trenger gode livsritualer så vi kan være et supert bidrag til gode livsrammer, og et kirkefellesskap med musikk og kunst som henter livskreftene frem i oss, i en verden kan skremme både noen og enhver ned i kjelleren. Folk må være ærlige med kirken, så den kan svare ærlig tilbake. Da blir det liv, det ser jeg hele tiden.